Vi må tørre å tenke nytt

Et åpent brev til de som måtte være i tvil.

Varmerekorder slås igjen og igjen, hetebølger, skogbranner, og flommer skjer stadig oftere. Vi har sett det i år, i fjor, og i mange år før det. Kloden blir stadig varmere, stadig raskere. Hele økosystemer er allerede ødelagt. Verden står foran en eksistensiell krise. Intet menneske vil være uberørt. Så uansett hvor mye jeg skulle ønske jeg fortsatt bare kunne sitte på mitt hjemmekontor og gjøre mine ting, må nok også jeg akseptere min del av ansvaret for å beholde en levende jord.

Dette kunne vi alltid se komme. Man har visst om menneskeskapt global oppvarming siden i hvert fall 1960-tallet (og tidlige analyser lenge før det). Men oljeindustrien, som ikke ønsker å bli lovregulert, har brukt mange ressurser på å diskreditere seriøs klimaforskning. Her er ExxonMobil et av de kanskje best dokumenterte eksemplene, som i flere tiår brukte mange millioner av dollar på å bevisst støtte organisasjoner som kunne spre tvil og desinformasjon, endog “bevise” at alt bare er naturlige sykluser e.l. Dette holder heldigvis på å endre seg, men skaden er gjort, og selv i dag er det altfor mange som ikke har innsett at klimaendringene er reelle, eller bare ikke ønsker å akseptere realitetene fordi det ville bryte med deres politiske, religiøse, eller konspiratoriske overbevisning.

Også politikere som aksepterte klimaendringene lot seg overbevise om at utfordringene er enklere å løse enn de er, eller at vi har bedre tid enn vi har. At det ikke trengs upopulære politiske tiltak, det er jo garantert noe fantastisk ny teknologi som løser alt rett rundt hjørnet, og inntil da kan man alltids utsette problemet ved å handle med CO₂-kvoter o.l. (som i praksis gjør at fattige land drar lasset, uten å faktisk kunne løse problemet). Denne type ønsketenkning har i årevis vært brukt som grunnlag for økonomiske modeller, slik at man kunne komme unna med å gjøre minst mulig for verdens fremtid, og likevel skryte av hvor grønn man er.

Med vilje har man risikert alt liv på jorden i et håp om at det i nær fremtid skal dukke opp noe virkelig effektiv teknologi for karbonfangst, eventuelt noe enda mer drastisk som kan redde stumpene (f.eks. bruke kjemikalier for å manipulere hvor mye solstråling som kommer inn i atmosfæren), når det mest teknologisk realistiske og fornuftige tiltaket alltid var å bare slutte å slippe ut så mye klimagasser. Men det å bare gjøre dette ble aldri seriøst vurdert, og det er nok i stor grad på grunn av inngrodde tenkemåter. Man er opplært til å ta ting som penger og økonomi for gitt, og glemmer at penger ikke kommer fra naturen. Dette var alltid et system vi mennesker selv oppfant, selv skapte reglene for, og burde kunne forandre hvis det trengs.

Det var muligens ikke meningen at dette menneskeskapte systemet skulle bli viktigere enn menneskers liv, men uansett har vi latt det bli det, på så utrolig mange måter. Et eksempel er denne Covid-19-pandemien, hvor millioner har dødd. Hvor mange av disse ble i praksis ofret fordi man måtte “gjenåpne økonomiene” eller noe, selv før vaksinen kom? (Jeg anbefaler forøvrig at folk tar vaksinen om de kan.) Et annet eksempel kan være hvordan Erna Solberg-regjeringen relativt konsekvent har lagt seg flat for Kina, fordi de skulle ha handelsavtaler. Det er visst ikke så viktig å respektere fredsprisvinnere som Liu Xiaobo eller Dalai Lama, eller bry seg om systematiske menneskerettighetsbrudd, så lenge Kina har penger. Og det i tillegg til ting alle vet, som at ekstrem fattigdom ikke hadde eksistert uten vår velsignelse, og så videre. Igjen og igjen velger vi å prioritere et menneskeskapt system fremfor både mennesker og annet jordisk liv. Vil vi virkelig ha det sånn?

Heller ikke nå ønsker Solberg-regjeringen å erklære klimakrise, selv om FNs generalsekretær ber alle land om å gjøre dette. Det kan godt være at det bare ville være en symbolsk handling, men også symboler har makt. Hvis vi bryr oss om fremtiden, kan vi umulig stole på noen som er redd for et slikt symbol. Slik unnvikelse viser bare at politikk fremdeles er viktigere enn mennesker.

Jeg tror derfor at hvis vi vil ha en god fremtid, trenger vi folk som ikke er låst fast i gamle tenkemåter og ideologier, men som faktisk tør å forandre på ting for en bedre verden. Som tør å sette i gang en kanskje litt vanskelig omstilling. Det trenger ikke være noen som gjør alt riktig med en gang, det ville vært et umulig krav. Det viktigste er at de har viljen, evnen, og nytenkningen, og kan lære av feil som blir gjort underveis. For resten av verden vil følge med.

Så mitt forslag, for de som bryr seg om det jeg har skrevet om, er å stemme for et modig miljøparti, som Miljøpartiet De Grønne (MDG). (Og kanskje vel så viktig, vær stolt over å velge grønt. Ikke la bitre mennesker få bestemme over deg og din fremtid.) Nå er jeg ikke nødvendigvis enig i absolutt alt MDG gjør, ingen er perfekte, men jeg mener de likevel er det beste valget for fremtiden. De har definitivt motet og viljen, og akkurat nå er det vel det vi trenger aller mest.

Les gjerne også min tidligere artikkel “Grunner til å stemme MDG”.

Posted
Updated